Myocittene

Hva skjer i kroppen?

Mysositter er nokså sjeldne sykdommer der deler av kroppens immunapparat angriper vev i muskulaturen. Immunreaksjonen kan være rettet mot blodkar, bindevev eller muskelcellene selv. Dette angrepet kan være smertefullt og muskelfibre kan bli fordøyet og deretter spist opp av immunceller. Pasientene får dermed ofte tap av muskelmasse og slunken muskulatur, med tilsvarende krafttap.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Symptomene debuterer hyppigst i 50-60 års alderen. Oftest angripes først og fremst muskulaturen rundt skulderbuer og hofter (proksimal muskelsvakhet).

Hva forårsaker sykdommen?

Årsakene til sykdommene er i de fleste tilfeller ukjent.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnostikk av sykdommene baserer seg på klinisk presentasjon støttet av undersøkelse av blodprøver (der vi blant annet ser frislipp av muskelproteiner til blodbanen) og nevrofysiologi (undersøkelse av elektrisk aktivitet i nerve- og muskelvev).

Undersøkelse av muskelbiopsi er også nødvendig for å få stillet en sikker diagnose (her undersøkes tynne snitt av muskelvev under mikroskop).

Hvordan behandles sykdommen?

Behandlingen ved disse sykdommene kan deles i den typen behandling som påvirker sykdomsaktiviteten, såkalt immunmodulerende behandling, og mer generelle tiltak.

De generelle tiltakene retter seg mot å opprettholde bevegelighet, unngå bivirkninger av immunmodulerende behandling.

Behandling med høye doser av steroider eventuelt kombinert med cellegift er det best dokumenterte alternativet, men er en tøff belastning på kroppen på mange måter og krever tett oppfølging.

Ved siden av fysikalsk behandling er det nyttig med vitaminer, kalktilførsel, tett kontroll av blodsukker m.v. Ved dermatomyositt (DM) kan intravenøse immunglobuliner evt. gi effekt med mindre bivirkninger.

Hvordan er forløpet?

Sykdommene har variabelt forløp. Behandling som påvirker immunaktiviteten har ofte en gunstig virkning ved dermatomyositt (DM) og polymyositt (PM), mens sykdomsutviklingen ved Inklusjonslegememyositt (IBM) ikke påvirkes av behandling.

Ved DM og PM gir behandling bedring av tilstanden for flesteparten av pasientene, mens ca. 1/3 kan bli kurert for sykdommen.

Ubehandlet gir sykdommene oftest betydelig funksjonshemming og overdødelighet. I enkelte tilfeller ser vi at muskulatur i svelg, hjerte samt vev i lungen også rammes.

Se også fagstoff om myocittene