Barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA )  

Ved barneleddgikt tar kroppens immunforsvar, som egentlig skal angripe og verne oss mot infeksjoner (f.eks. influensa), "feil" og angriper kroppens leddhinner, slimposer og seneskjeder rundt leddene. Det blir en betennelse; leddene blir hovne, stive (særlig om morgenen) og kan være vonde. Leddene kan også bli varme.

Sykdommen svinger, noen ganger kan man føle seg i bra form - andre ganger kan man føle seg dårlig. I dårlige perioder kan noen føle seg syke. De kan bli fortere trette, klare mindre og trenge mer søvn enn vanlig.

Hvordan sykdommen arter seg er forskjellig fra person til person, men er også avhengig av hvilken type barneleddgikt du har og hvor aktiv sykdommen er.

Forskjellige undergrupper av barneleddgikt

Fåleddstypen (Pauci JIA)

Pauci JIA er fåleddstypen av barneleddgikt. Fire eller færre ledd blir rammet. Den kalles også oligo JIA, eventuelt mono JIA om bare ett ledd er rammet. Pauci JIA rammer ofte store ledd som et kne eller en ankel. Denne formen for barneleddgikt har best prognose, men noen utvikler poly JIA (se under). De som har Pauci JIA føler seg sjeldent syke.

Fåleddstypen som har fått over til mange ledd (Utvidet pauci JIA)

Hvis antallet betente ledd øker til fem eller flere ledd etter det første halvåret etter at man fikk Pauci JIA, kaller man sykdommen utvidet pauci JIA.

Mangeleddstypen (Poly JIA uten "revmafaktor" i blod)

Ved denne typen er fem eller flere ledd er rammet i løpet av det første halvåret, ofte kombinasjon av store og små ledd, mer eller mindre likt på begge sider av kroppen. Poly JIA forekommer både i armer og ben.

"Voksentypen" (Poly JIA med "revmafaktor" i blod = seropositiv poly JIA)

Noen få (mindre enn 10 %) av de med poly JIA har revmatoidfaktor i blodet. Da kalles sykdommen seropositiv poly JIA. Denne typen ligner på leddgikt som voksne får. Leddgikten rammer de samme leddene på begge sider av kroppen. Man får først og fremst betennelse i små ledd i fingre og tær, men etter hvert også andre ledd. Seropositiv poly JIA har stor tendens til å skade leddene, men utsiktene er blitt mye bedre etter at man fikk nye medikamenter (anti TNF behandling spesielt, f.eks. Enbrel®).

Den systemiske typen (Systemisk JIA)

"Systemisk" betyr at mange organer kan være rammet samtidig, som for eksempel lever, hjerte, milt, lymfeknuter og ledd. Man behøver ikke ha problemer med leddene i begynnelsen. Ved systemisk barneleddgikt får man gjerne allmennsymptomer, man blir ofte trett og slapp. Ofte har man febertopper opp mot 40 grader en til to ganger daglig. Mellom febertoppene kan temperaturen være normal eller nesten normal. Utslett på overkroppen, overarmene og lårene er også ganske vanlig og varierer med feberen.

Entesittrelatert artritt (ERA)

Entesitt betyr her ubehag fra bestemte senefester på kroppen. Senene sitter mellom musklene og bena, og senefestene er der senene er festet til bena. Ubehaget ved ERA gjelder spesielt områder på undersiden av hælene, innsiden av knærne, utsiden av hoftene, under sitteknokene og langs brystbenet. Det mest typiske ubehaget kommer fra senefeste sitter under hælene. Det er også typisk at leddene i bena (hofter, knær, ankler, fotrøtter og stortær) rammes.

De fleste som får ERA er gutter eldre enn 8 år og oppover som har en spesiell vevstype, HLA B27. Ofte har andre i nær slekt sykdommen Bekhterev. ERA kan utvikle seg til Bekhterev hvis leddene i overgangen mellom bekkenet og ryggen (iliosakralleddene) er angrepet. Dette er typisk for voksne. Etter hvert kan leddene videre oppover i ryggsøylen rammes.

Noen utvikler akutt regnbuehinnebetennelse. Hvis man mistenker at man har det, må man straks oppsøke øyelege for å bli undersøkt og starte med behandling.

Psoriasisleddgikt (Psoriasisartritt)

Psoriasisleddgikt har sammenheng med hudsykdommen psoriasis. Psoriasis og psoriasisleddgikt er ganske sjelden i barne- og ungdomsalderen, og barn og ungdom (i motsetning til voksne) får gjerne leddsykdommen før hudsykdommen. Det er ganske vanlig at nære familiemedlemmer har psoriasis. De fleste som har psoriasis får ikke leddsykdom.

Symptomer på psoriasisleddgikt kan være "pølseaktig" hevelse i tær og fingre. Leddsykdommen rammer som oftest forskjellige ledd på høyre og venstre side av kroppen, og kan ramme både store og små ledd både i armer og/eller ben. Smerter i senefester som ligner ERA er vanlig.

Hvorfor får noen barneleddgikt?

Det vet vi ikke sikkert, men sannsynligvis er det flere ting som virker inn. Vi vet også at enkelte familier har mer leddgikt enn andre. Og så vet vi at "belastninger" kan forverre, eller en sjelden gang utløse, sykdommen, f.eks. om man har hatt en infeksjon eller har hatt en følelsesmessig tøff periode. Men i de aller fleste tilfellende kan man ikke se sammenhenger med noe som helst. En annen ting vi er sikre på, er at sykdommen ikke smittsom; det er ikke funnet tegn på at virus eller bakterier er til stede ved barneleddgikt.

I Norge er det totalt, hvis vi regner med alle typer barneleddgikt, ca. 150 barn og ungdom som får disse sykdommene hvert år. Grovt regnet har ca. 1000 barn og ungdom under 16 år barneleddgikt.

Blir jeg frisk?

Ca. halvparten "friske" i den forstand at sykdommen stopper opp, man sier gjerne at den "brenner ut". Vi kan ikke på forhånd si hvem det blir, og det varierer mye mellom de ulike undergruppene.

Behandling

Hva slags behandling man trenger varierer fra person til person. Den vil også variere over tid i takt med sykdomsaktiviteten.

I tillegg til medisiner, må noen trene med fysioterapeut; noen regelmessig, men de fleste bare i perioder. Klikk deg frem til hvilke medisiner som er aktuelle under fanen "Behandling"!

Helsepersonell kan komme med forslag hva slags trening du kan ha nytte av, hvilke medisiner som kan hjelpe deg eller andre ting vi tror kan være bra mot sykdommen din. Men til syvende og sist er det du som må gjennomføre behandlingen. Den viktigste personen i behandling av sykdommen er med andre ord du selv!

Komplikasjoner og følgetilstander

De fleste får ikke komplikasjoner eller følgetilstander av barneleddgikt. En del får likevel komplikasjoner og/eller følgetilstander av sykdommen:

Betennelse i øynene

Særlig de som har betennelse i få ledd (Pauci JIA) eller ERA, kan få en kronisk tilbakevendende betennelse i øynene som kalles regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt). Man behøver ikke merke noe i det hele tatt selv på at man får regnbuehinnebetennelse. Derfor er det viktig at du går til øyelege så ofte legen mener det er nødvendig, selv om du ikke synes du har problemer med øynene. Slik kan man oppdage og behandle betennelsen tidlig.

Forskjellig lengde på bena

Når et kneledd er betent, får det mer blod enn det friske. Blodet har med seg næring. Dermed får vekstsonene i det betente benet mer næring enn det friske. Vekstsonene er der knoklene vokser slik at vi blir lengre. Resultatet er at det "syke" benet kan vokse mer og bli lengre enn det "friske". I de fleste tilfeller unngår man å utvikle benlengdeforskjell ved å sette sprøyte med kortison (Lederspan®) i knærne.

En vanlig måte å rette på denne benlengdeforskjellen er å legge inn en 5 millimeter tykk korkhæl i skoen til det benet som er kortest. Hvis forskjellen er større kan det være nødvendig med å bygge opp selve skoen. Av og til må noen operere vekstsonene for å bremse veksten på den siden som har blitt for lang. Det gjøres ved en operasjon rett før man er ferdig utvokst.

"Sent utviklet" - forsinket pubertet

Noen av de som har en svært aktiv barneleddgikt (systemisk eller poly) i ungdomsalderen, kan komme noe senere i puberteten enn sine jevnaldrende. Høye doser med Prednisolon, som enkelte må ha, kan også forsinke utviklingen.

Om ikke å være like lang som jevnaldrende

Hvis sykdommen er veldig aktiv, "spiser" sykdommen av stoffene som skulle vært brukt til vekst. Enkelte vil derfor vokse mindre enn sine jevnaldrende og vil kanskje være lavere enn andre på samme alder. Høye doser av Prednisolon kan også bremse lengdeveksten. Roer sykdommen seg eller man kan slutte med Prednisolon før knoklene er helt utvokst, kan man få en "vekstspurt" og ta igjen noe av veksten. Hvis man også er sent utviklet har man mer og "gå på"!

Om legen tror at du blir mye lavere enn andre når du er ferdig utvokst, kan han ta røntgen av en hånd og se på vekstsonene der. Ut fra det kan man regne ut noenlunde hvor lang du kommer til å bli. Man regner det som normalt om jenter blir over 150 cm og gutter blir over 160 cm. Dersom det ser ut til at du blir lavere enn dette, er det aktuelt at du kommer til en spesialist (endokrinolog) for å finne ut om du har behov for behandling som stimulerer veksten med tilskudd av veksthormon. Veksthormon settes som daglige sprøyter.

Heldigvis har vi nå så gode medisiner at sykdomsaktiviteten lar seg kontrollere meget godt. Dermed er det få som får nedsatt vekst.

Liten hake

Noen kan få en liten hake hvis man har betennelse i kjeveleddene. Vi håper og tror at kortisonsprøyter i kjeveleddene kan motvirke dette. Dersom det allikevel utvikler seg liten hake, kan noe rettes opp ved en operasjon. Man må være ferdig utvokst før man kan ta denne operasjonen.

Godkjent av seksjonsoverlege Odd Vinje, mai 2010