Rikshospitalet HF - Hemangiomer og vaskulære misdannelser
Klikk på kroppen:

Hemangiomer og vaskulære misdannelser Åpner artikkelen i en utskriftsvennlig utgave 

Hemangiom er en svulst i blodårevev som oppstår hos spedbarn og som vokser raskt første leveår. Svulsten vil som regel forsvinne mer eller mindre i perioden fra 1-6 års alder.

Vaskulære misdannelser er medfødte misdannelser i blod eller lymfeårer. De vil ikke forsvinne og vokser ofte med barnet.

Hemangiomer synes som regel på huden, og oppleves kosmetisk skjemmende. Iblant kan de blø eller utvikle sår. Dersom de er lokalisert nær andre kroppsstrukturer kan de forstyrre funksjonen til disse.

Vaskulære malformasjoner gir iblant smerter dersom de er store. Dersom det oppstår blodpropp i dem, vil man få raskt økte smerter som oftest går over i løpet av noen uker.

Les mer om Hemangiomer og vaskulære misdannelser >>

Hva skjer i kroppen?

Hemangiomer flest er harmløse svulster, og bør gå naturlig tilbake uten behandling. Noen kan utvikle sår i den raske vekstfasen, og det trenger sårbehandling. Mer sjelden kan de blø, og som oftest stopper det ved enkel kompresjon. Dersom de er svært store og besværlige, og påvirker luftveier og syn, kan det være aktuelt med aktiv behandling i form av steroider eller kirurgi.

Vaskulære misdannelser er ofte tykke årer og kan inneholde mye blod. Som regel gir de såpass lite plager at man ikke gjør noe med dem. Iblant kan man få blodpropp i misdannelsen med påfølgende hevelse og smerter. Disse misdannelsene kan også gi plager i form av trykk mot andre kroppsstrukturer, og dersom de er svært store kan de belaste hjertet.

Hva forårsaker sykdommen?

Man kjenner ikke årsaken i detalj, men noen typer er knyttet til forandringer i arvestoffet.

Hvordan stilles diagnosen?

Hemangiomer dukker som regel opp i løpet av de første to uker etter fødselen som et lite rosa merke som de neste ukene får en sterkere farge, og vokser raskere enn barnet selv. Diagnosen stilles som regel alltid utifra klinisk undersøkelse og sykehistorie.

Malformasjonene er alltid til stede ved fødselen, men mange oppdages ikke før etter en stund fordi de kan sitte dypt i huden. Diagnosen stilles med en kombinasjon av klinisk undersøkelse, sykehistorie og evt. røntgenundersøkelser.

Hvordan behandles sykdommen?

Hemangiomer flest er ikke farlige og behandlingen er å vente til de skrumper og blir borte av seg selv. Ca. 20 % trenger kirurgi etter at hemangiomet har skrumpet for å fjerne overflødig hud.
Vaskulære misdannelser behandles på flere måter avhengig av plager, lokalisasjon og form. Som regel vil man kartlegge mulighetene for, og forsøke skleroseringsterapi og kombinasjoner av røntgen først.

Iblant egner de seg for kirurgi. Generelt bør man være tilbakeholden med kirurgi da de ofte kommer tilbake. Det er også en viss fare for at man kan stimulere misdannelsen til vekst med aktiv behandling. Derfor bør man akseptere ubetydelige plager fra disse misdannelsene. Skjemmende hudfargeforandringer kan iblant behandles med laser.

Hvordan er forløpet?

Hemangiomer vokser raskt den første tiden etter fødselen og når oftest sin maksimale størrelse ved ett-års alder. Deretter skrumper de over år, og ca. 70 % er fullstendig skrumpet innen syv årsalderen.

Vaskulære misdannelser er til stede ved fødselen og vokser langsomt med barnet. De kan vokse under pubertet og graviditet. Veksten kan også stoppe spontant. Plagene de gir er avhengige av størrelsen og plasseringen. De fleste gir akseptable plager som ikke trenger behandling. Noen gir betydelige plager som trenger gjentatte behandlinger i form av kombinasjoner av radiologisk intervensjonsterapi og kirurgi.

Å leve med sykdommen

Vaskulære anomalier i ansiktet kan gi kosmetisk stor sjenanse. Noen av disse er vanskelige å behandle med skleroseringsterapi og kombinasjoner av røntgenologisk intervensjon. Kirurgisk behandling er da et alternativ, men man må forvente tilbakekomst på et senere tidspunkt.

Iblant ligger skaden (lesjonen) nær viktige funksjonelle strukturer, som øyet og nerven for ansiktsmimikk. Det er da fare for å skade på disse strukturene under kirurgi. Noen pasienter bør derfor fokusere på å akseptere sykdommen.

Forfatter

Skrevet av: Overlege Bjørn Jarle Tvedt
Godkjent av: Avdelingssjef Kim Alexander Tønseth
Godkjent dato: 13.12.07
Tilhørighet: ØPO-klinikken, Plastikkirurgisk avdeling

 



Se kortversjon

Diagnoser hos kvinner
Diagnoser hos begge kjønn
Diagnoser hos menn
Diagnoser hos barn