Blodsykdommer ved SLE   

Mangel på hvite blodceller (leukopeni)

Dette ytrer seg enten ved et for lavt antall lymfocytter (lymfocytopeni), eller ved for lavt antall granulocytter (granulocytopeni).

Lymfocytopeni sees ofte ved SLE og forårsakes av aktivitet i sykdommen. Mangelen på lymfocytter skaper i seg selv sjelden noen problemer, men hvis dette er et tegn på høy sykdomsaktivitet kan behandling bli nødvendig. Om behandling skal igangsettes avhenger av hvor høy sykdomsaktiviteten er og hvilke plager og organforstyrrelser dette gir.

Granulocytopeni sees sjeldnere enn lymfocytopeni. Dette er imidlertid noe mer alvorlig fordi granulocyttene er viktige i forsvaret mot infeksjoner. Ved for få granulocytter kan du lettere får infeksjoner.

Graden av granulocytopeni vil avgjøre om det skal startes behandling. Det vil si hvor utsatt du er for å få infeksjoner. En type behandling er tilførsel av vekstfaktorer som stimulerer til økt dannelse av granulocytter. Blodoverføring hjelper som regel ikke da SLE pasienter ofte har antistoffer i blodbanen som ødelegger fremmede granulocytter.

Mangel på blodplater (trombocytopeni)

Blodplater er viktige for å reparere små skader i blodveggen. Blodplater produseres i benmargen og har en levetid på bare 10 dager. Gamle eller ødelagte blodplater blir fjernet i milten og leveren.

Trombocytopeni er vanlig ved SLE. Den opptrer som to typer. En type følger aktiviteten av sykdommen og vil ofte kreve avansert behandling. Immundempende medisiner og gammaglobulin er de mest benyttede behandlingsformer. En sjelden gang blir blodplatemangelen så alvorlig at milten må fjernes. Da øker levetiden for blodplatene, men dette gir en økt risiko for infeksjoner.

En annen type trombocytopeni er relativt uavhengig av sykdomsaktiviteten. Den er vanligvis så mild at behandling sjelden er nødvendig. Årsaken til denne typen trombocytopeni er ukjent.

Det er sjelden av blodplatemangel medfører blødning ved SLE.

Mangel på røde blodceller (anemi)

Med anemi mener vi at det ikke er tilstrekkelig med hemoglobin i blodbanen. Hemoglobinet i de røde blodcellene transporterer surstoff til organene. Surstoffet (oksygenet) bindes til jernet i hemoglobin. Anemi er ganske vanlig ved SLE og kan ha mange forskjellige årsaker.

En sjelden årsak til anemi er mangel på røde blodceller (erythrocytter). Dette er et tegn på økt sykdomsaktivitet. Det kan også skyldes nyresykdom fordi nyrene er et viktig produksjonssted for erythropoietin, et stoff som stimulerer benmargen til å danne nye røde blodlegemer.

Jernmangel kan også gi anemi og kan en enkelt gang skyldes mangel på jern i pasientens kost. Den hyppigste årsaken til anemi er betennelse. Alle sykdommer med betennelse gir lavt hemoglobin. En tommelfingerregel er at ved betennelse stiger senkningsreaksjonen (SR), mens hemoglobin avtar. En sjelden årsak til anemi er en tilstand som kalles hemolyse. Her ødelegges de røde blodlegemene, oftest av antistoffer som produseres ved SLE.

Blødning gir også anemi, men dette er sjeldent ved SLE. En bør imidlertid være oppmerksom på at bruk av betennelsesdempende midler (NSAID) kan gi blødninger i magesekk som medfører tap av røde blodlegemer og derav anemi. Medikamenter kan også forårsake anemi. Enkelte medikamenter fører til at benmargen produserer færre blodceller.

Behandlingen av anemi retter seg mot årsaken til blodmangelen. Dersom årsaken er bivirkning av medikament, må medikamentet fjernes. Er årsaken høy sykdomsaktivitet, må denne dempes med immundempende medikamenter. Er årsaken sviktende nyrefunksjon, må denne behandles. Jernmangelanemi behandles med tilførsel av jern (tabletter eller injeksjoner). Ved sviktende produksjon av røde blodlegemer kan behandling med erythropoietin være effektiv.

Skrevet av: Professor Jan Tore Gran, avd.sjef Revmatologisk avd.