Øre-nese-halskreft  

HODE-HALSKREFT / ØRE-NESE- HALSKREFT

Norsk navn: Hode-halskreft / øre-nese-halskreft
Engelsk navn: Head and neck cancer

Hva er hode-halskreft

Hode - halskreft er ondartede svulster som utgår fra slimhinner eller kjertler i øvre luftveier, dvs. nese/bihuler, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler (store og små). Kreft oppstått i slimhinne er ofte av typen plateepitelcarcinom, mens kreft oppstått i spyttkjertler er ofte av typen adenocarcinom

Hvilke symptomer har sykdommen?

Symptomene er avhengig av hvor modersvulsten sitter.

• Den hyppigste form for hode- halskreft er kreft i strupehodet. Det vanligste symptomet på denne type kreft, er heshet som ikke går over.
• Svulster i svelg gir ofte sårhet og smerter ved svelging, det kan også være vanskelig å få ned maten.
• Symptom på kreft i munnhule kan for eksempel være et sår eller en kul.
• Kreft i tunge og svelg vil ofte kunne gi smerter med utstråling til øret.
• Kreft i bihuler kan gi nesetetthet, samt neseblødning.
• Kreft i hode - halsregionen kan også vise seg som en kul på halsen som er en spredning til lymfeknuter. Det er for øvrig sjelden at hode - halskreft sprer seg til andre steder på kroppen.

Hva forårsaker sykdommen?

Når det gjelder plateepitelcarcinom, er røyking og/eller misbruk av alkohol den viktigste årsaken. Særlig er røyking i kombinasjon med alkohol skadelig fordi alkohol forsterker den kreftfremkallende virkningen av røyking. Andre årsaker er yrkesmessig eksponering for nikkel, trestøv og lær (garveri-arbeidere). Også visse typer virusinfeksjoner synes å kunne disponere for kreft i hode - halsregionen.
Når det gjelder adenocarcinomer i hode - halsregionen, vet vi lite eller ikke noe om årsaksforholdene.

Hvordan stilles diagnosen?

Etter at pasienten har oppsøkt allmennpraktiker eller tannlege med sitt problem, vil vedkommende gjerne bli henvist til øre-nese-hals-spesialist. Her vil det først og fremt bli tatt en vevsprøve for å få bekreftet diagnosen. Deretter blir pasienten utredet med tanke på hvor langt sykdommen er kommet. Dette krever en grundig undersøkelse som eventuelt må gjøres i narkose.
Videre utredning av sykdommen omfatter ofte CT-undersøkelse (computertomografi) og/eller MR-undersøkelse (magnetisk resonans). Disse undersøkelsene gir informasjon om hvordan modersvulsten forholder seg til normalt vev og om det eventuelt foreligger spredning til lymfeknuter på halsen. Alt dette er viktig informasjon med tanke på hvordan man best skal behandle sykdommen.
Med til utredningen hører også undersøkelse hos tannlege. Grunnen til dette er at kjeven ofte kommer med i strålefeltet, noe som vanskeliggjør senere kirurgiske inngrep på kjeven, for eksempel trekking av tenner. Ikke sjelden vil det derfor være nødvendig å trekke tenner før oppstart av strålebehandling. Det bør i så fall gå to til tre uker mellom tanntrekning og oppstart av behandlingen

Hvordan behandles sykdommen?

Operasjon

Hvis kreften oppdages tidlig nok, vil de fleste pasienter bli operert. Operasjonen vil ofte bestå i fjerning av modersvulst og eventuelt lymfeknuter på halsen hvis det er spredning til disse.

Strålebehandling

Risikoen for tilbakefall etter et kirurgisk inngrep alene, varierer avhengig av hvor svulsten sitter. Grunnen er at det kan sitte mikroskopisk sykdom igjen utenfor det området det er skåret i, eventuelt kan det være mikroskopisk sykdom i lymfeknutene på halsen. Hvis dette ikke bestråles, må man regne med tilbakefall i løpet av noen måneder.
Noen svulster har utviklet seg for langt til å kunne opereres. Slike pasienter vil bli behandlet med strålebehandling alene. Oftest gis denne i form av ekstern strålebehandling, dvs. at man bestråles fra utsiden. For å begrense volumet av bestrålt vev hender det at man opererer radioaktive kilder inn i svulsten og gir strålebehandling innenfra. Dette kalles brachyterapi.
For at strålebehandlingen skal virke tilfredsstillende, er det viktig at svulsten har tilgang på surstoff. Pasienter som røyker vil være kronisk kullosforgiftet. Kullosen fortrenger surstoffets plass i de røde blodlegemene og reduserer effekten av strålebehandlingen. Svulstceller er tre ganger mer strålefølsomme i nærvær enn i fravær av surstoff. Sannsynligheten for full tilbakegang av modersvulst er 10 til 15 % større hos pasienter som ikke røyker. Vi anbefaler derfor på det sterkeste at man slutter å røyke før oppstart av strålebehandling. "Røyksuget" kan eventuelt avhjelpes med nikotinplaster.

Cellegift

Cellegift brukes i noen sammenhenger ved øre-nese-hals-kreft. Av og til gis cellegift før strålebehandling for å minske svulstens størrelse. Av og til gir vi cellegift samtidig med strålebehandlingen for å få strålebehandlingen til å virke enda bedre. Det hender også at vi gir cellegift for å få en hurtig respons hvis luftveiene er truet. Ofte gis også cellegift ved tilbakefall som ikke kan opereres eller behandles med stråling.

Hvordan er forløpet?

Pasienter med tidlige stadier av plateepitelkarsinomer har en relativt god prognose.
Langtidsoverlevelse reduseres ved lokalt avansert sykdom, samt når det foreligger lymfeknutemetastaser på halsen.

Ved spredning til lymfeknuter på hals, halveres sykdomsspesifikk overlevelse i forhold til likt T-stadium uten spredning. Økende N-kategori gir også økende risiko for fjernmetastaser.
Årlig utvikler cirka 3 % av pasientene sekundær malign tumor i hode-halsregionen, lunge eller spiserør.
5-10 % vil utvikle fjernmetastaser senere i sykdomsforløpet. Obduksjonsmateriale viser en betydelig høyere frekvens.
Verifiserte fjernmetastaser på diagnosetidspunktet forekommer sjelden, og det utelukker som regel kurativ behandling med de behandlingsalternativene som er til rådighet per i dag. Prognosen ved lokoregionalt residiv er 20 % overlevelse etter fem år.
Aktuelle lenker:

Navn på undersøkelser

• Rtg
• CT
• MR
• laryngoskopi
• Biopsi/Cytologi
• PET-CT
• Fremre og bakre rhinoskopi

Lenker

Oncolex(oncolex.no)
Kreftregisteret
Kreft.no
Dahanca.dk

Navn på involverte klinikker, avdelinger/seksjoner

B7, Radiumhospitalet
Øre-nese-hals avdelingen Rikshospitalet
Rtg avdeling
Fysioterapi
Ergoterapi
Idrettspedagoger
Prest
Sosionom
Psykiater
Psykiatrisk sykepleier
Trivselsanlegget

Navn på spesialister:

Jan Folkvard Evensen
Johan Tausjø
Kristin Bjordal
Anne-Birgitte Jacobsen
Cecilie Amdal

Skrevet av: Åslaug Helland
Godkjent av : Jan Folkvard Evensen
Godkjent dato: Desember 2007
Tilhørighet: Kreftklinikken