Rikshospitalet HF - Ben- og bløtvevssvulster (sarkomer)
Klikk på kroppen:

Ben- og bløtvevssvulster (sarkomer) Åpner artikkelen i en utskriftsvennlig utgave 

Sarkomer er betegnelsen på en sammensatt gruppe ondartede svulster, og omfatter ulike svulster i fett, skjelett, muskulatur- og bindevev. Selve ordet sarkom kommer av gresk sark (kjøtt) og oma (svulst). De er sjeldne og utgjør bare ca. én prosent av alle krefsvulster.

Sarkomer utgjør den ene av to hovedtyper av kreftsvulster. (Den andre hovedtypen kalles karsinomer, og omfatter de vanligste kreftsykdommene som f.eks. brystkreft, lungekreft, tarmkreft og prostatakreft.)

De to hovedgruppene er bensarkom og bløtvevssarkom som begge har mange forskjellige undergrupper. Av bensarkomene er det tre hovedtyper: osteosarkom og Ewing sarkom som særlig angriper barn og unge, mens kondrosarkom finnes oftere hos voksne/eldre. Sarkomer utgjør den ene av to hovedtyper av kreftsvulster. (Den andre hovedtypen kalles karsinomer, og omfatter de vanligste kreftsykdommene som f.eks. brystkreft, lungekreft, tarmkreft og prostatakreft.)

De to hovedgruppene er bensarkom og bløtvevssarkom som begge har mange forskjellige undergrupper. Av bensarkomene er det tre hovedtyper: osteosarkom og Ewing sarkom som særlig angriper barn og unge, mens kondrosarkom finnes oftere hos voksne/eldre.

Les mer om Ben- og bløtvevssvulster (sarkomer) >>

Hvorfor oppstår sarkomer?

Årsakene til at enkelte mennesker utvikler sarkom er som oftest ukjente. Mens forekomsten av de vanligste kreftformene ofte påvirkes av miljøfaktorer som røyking, kosthold og forurensning, synes dette ikke å være tilfelle for sarkomer. Årsaken er dog kjent i enkelte sjeldne tilfeller.

Arvelige egenskaper spiller en viss rolle for utviklingen av noen sarkomformer. Nedsatt immunforsvar, radioaktiv stråling og forurensning ser også ut til å kunne påvirke utviklingen av enkelte sarkomtyper.

Hva er symptomene på sarkomer?

Ved bløtvevssvulster merker pasienten ofte en kul, men har sjelden smerter. Ved bensarkom er ofte smerter et symptom.

Hvordan utredes sarkomer?

Følgende undersøkelsesteknikker benyttes ofte for å danne seg et så nøyaktig bilde som mulig av svulsten og vevet omkring, slik at det kirurgiske inngrepet kan planlegges i minste detalj:

  • Vanlig røntgen
  • MR (magnettomografi)
  • Lungerøntgen (for å undersøke om det er spredning til lungene)
  • Scintigrafi (radioaktive isotoper tas opp i svulsten etter injeksjon i blodåre)
  • Biopsi (vevsprøve av svulsten)
  • PET/CT

Hvordan behandles sarkomer?

Kirurgi er den viktigste behandlingsformen for bløtvevssarkomer. Svulstens størrelse og beliggenhet har betydning for hvor stort inngrepet blir og hvor lenge pasienten blir liggende på sykehus. Noen pasienter får strålebehandling og cellegiftbehandling i tillegg. Pasienter med osteogent sarkom og Ewings sarkom skal ha cellegiftbehandling i tillegg til kirurgi. Ved Ewings sarkom gis også strålebehandling. Ved spredning til lungene kan varig helbredelse oppnås ved en kombinasjon av cellegift og kirurgisk behandling.

Nye teknikker og undersøkelsesmetoder gjør at man i de aller fleste tilfeller, kan fjerne bensvulsten uten å amputere. Også i de tilfeller der det er nødvendig å operere bort en knokkel helt eller delvis, er det nå gode utsikter til at pasienten kan beholde armen eller benet som er angrepet. Dette gjøres ved å transplantere inn et nytt benstykke, enten fra et annet sted i pasientens egen kropp, eller fra en benbank. Det kan også være aktuelt å operere inn metallproteser.

De kirurgiske inngrepene er likevel ofte store og gir tap av funksjon. Fysioterapi og rehabilitering blir derfor en meget viktig del av behandlingen for disse pasientene.

Dersom du ønsker å lese mer, er det mulighet å gå inn på sidene til oncolex , men dette er sider som primært er beregnet for helsepersonell.

>> Se også Program for ben- og bløtvevssvulster



Se kortversjon

Diagnoser hos kvinner
Diagnoser hos begge kjønn
Diagnoser hos menn
Diagnoser hos barn