Vaskulitt  

Vaskulittene deles i primær og sekundær vaskulitt

Primær vaskulitt betegner sykdom hvor vaskulitt er hovedsymptomet. Det er ikke en sykdom, men klassifiseres etter størrelsen og lokaliseringen på de angrepne blodårene, for eksempel Wegeners granulomatose som er betennelse i små blodårer i luftveiene, og Arteritis Temporalis som er betennelse i store blodårer fra aortabuen/hodet.

Sekundær vaskulitt kan forekomme som delfenomen ved andre revmatiske sykdommer, eks.: leddgikt (RA), systemisk lupus erythematosus (SLE), ved leverinfeksjoner som hepatitt B og C, ved kreft og som reaksjoner på enkelte medikamenter.

Det ses noe økende forekomst av vaskulittsykdom. Det er likevel en relativt sjelden, men alvorlig tilstand. Sykdommen kan opptre både hos barn, og voksne.

Årsak

Noen kjent entydig årsak til vaskulitt er ikke funnet. Det antydes at forholdet i immunsystemet og arvelige faktorer kan være av betydning.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Symptomenes lokalisering avhenger av hvilke organer eller områder som er angrepet, for eksempel hud, lunger, nyrer, lever, hjerne osv.

• Dårlig allmenntilstand med sykdomsfølelse, feber og vekttap, forhøyet senkning (SR, påvises i blodet).
• Sår som opptrer både på hud og slimhud, små infarkter omkring neglene på hender og føtter, koldbrann (gangren) på fingre og tær, utslett av forskjellige slag.
• Smertefulle og hovne ledd og muskelsmerter.
• Tyggesmerter.
• Leggsmerter (claudicatio intermittens).
• Nervebetennelse (mononeuritter).
• Hodepine.
• Magesmerter.
• Testikkelsmerter.

Undersøkelser og diagnose

• Vevsprøve (biopsi) fra affiserte organ eller "blind " muskelbiopsi. Kan være nødvendig å ta flere prøver for å finne tydelige forandringer, da betennelsen kan opptre flekkvis i blodårene.
• Kontrast-undersøkelse av blodårene (angiografi) kan vise forandringer med vekslende forsnevringer og små utposninger (aneurismer). 
• Magnet resonans (MR), MR angiografi (en slags røntgenundersøkelser), og ultralydundersøkelse kan benyttes for å finne forandringer i blodårene.
• Øyeundersøkelse (oftalmoskopi) benyttes ved mistanke om infarkter el. blødninger i øynene.
• CT -undersøkelse (en type røntgen), for eksempel av lunger og bihuler (ved Wegners granulomatose).
• Blodprøver viser ofte høy SR (tegn på betennelse), lav blodprosent og høyt antall hvite blodlegemer, eventuelt forekomst av antistoffer (proteiner laget av immunsystemet som gjenkjenner og bekjemper fremmede stoffer som invaderer kroppen). 
• Ved angrep av nyrene vil det oppstå eggehvite og eventuelt blod i urinen.

Medisinsk behandling

Vaskulittsykdommene har ofte et kronisk forløp, med vekslende gode og dårlige perioder, mens noen tilfeller også går i varig bedring.

• Kortison er et sterkt betennelsesdempende stoff. Det gis som tabletter eller intravenøs infusjon, (rett i blodåren), virker raskt og kan være livreddende, men . har en del bivirkninger.
• Imurel-tabletter, hemmer celledelingen og derved betennelsesaktiviteten, gjør at evt. kortisondosen kan reduseres. Virkning først etter 3 -6 mnd.
• Cellegift i form av Sendoxan tabletter eller intravenøs infusjon demper sykdomsaktiviteten og bremser utviklingen av sykdommen. Brukes ved alvorlige og livstruende tilstander. 
• Metotrexat-tabletter eller sprøyte, demper sykdomsaktiviteten og er kortison-besparende.
• Trimetoprim-sulfa er et antibiotika som kan evt. brukes i rolig fase av Wegeners granulomatose.

Hvordan er forløpet?

Tidlig diagnose og behandling er viktige for sykdommens videre utvikling og forløp.

Prognosen avhenger av sykdommens utbredelse og hvilke organ som er angrepet.

Vaskulitt er i de fleste tilfeller en alvorlig sykdom med høy dødelighet uten behandling. Med behandling er leveutsiktene betydelig bedret.