Temporal arteritt  

Hvilke symptomer har sykdommen

Sykdommen ytrer seg på mange måter. Mest vanlig er hurtig innsettende hodepine, oftest i bakhode eller i tinningen. Dette kan ledsages av generell sykdomsfølelse, vekttap, feber og betydelig muskelstivhet.

Mer uvanlige startplager er generell sykdomsfølelse alene eller akutt synstap. De fleste synsforstyrrelser er lette og forbigående, men dessverre forekommer også blindhet. Viktige forvarsler om kommende alvorlig synstap kan være dobbeltsyn, tåkesyn og synsfeltsutfall (deler av synet går tapt). Ved slike symptomer skal lege kontaktes umiddelbart.

Hva forårsaker sykdommen

Årsaken er ukjent. Sykdommen er ikke smittsom eller arvelig. Mange mener at disponerte individer utvikler Temporal arteritt etter visse virusinfeksjoner, men dette er ikke tilstrekkelig dokumentert. Det at sykdommen opptrer spesielt hyppig blant personer fra nordiske land, kan tyde på at det er arvelig disposisjon for sykdommen.

At sykdommen opptrer nesten utelukkende hos personer over 50 år kan tyde på at aldersavhengige forandringer i blodkar kan disponere for dette.

Hvordan stilles diagnosen

Legen spør pasienten nøye om symptomer som kan gi støtte for diagnosen. I tillegg tas det blodprøver hvor forhøyet senkningsreaksjon og "hurtigsenkning" (CRP) styrker mistanken. Det skal alltid utføres biopsi (vevsprøve) av tinningåren som sendes til mikroskopisk undersøkelse.

Diagnosen stilles ut ifra prøvesvaret på vevsprøven tatt av tinningåren. Finnes det betennelse i karveggen, har man en sikker diagnose. I tillegg er senkningsreaksjonen nesten alltid forhøyet, gjerne betydelig.

Hvordan behandles sykdommen

Temporal arteritt behandles med kortisontabletter (Prednisolon), delvis for å lindre plagene, men også for å beskytte mot sykdomskomplikasjoner (se under prognose og forløp). En starter ofte med en høy dose for så å redusere gradvis til en vedlikeholdsdose. Denne opprettholdes over lengre tid, gjerne et år.

Hvor lenge man må behandles avhenger av sykdomsaktiviteten. Man stopper ikke før omtrent alle plager er helt borte. Dette tar vanligvis fra 1 til 10 år. Ved synstap benyttes gjerne store doser Prednisolon, og ofte gitt først direkte i blodet (intravenøst).

Oppfølging

Pasienten skal kontrolleres regelmessig hos lege så lenge behandlingen pågår. I startfasen bør dette skje hver annen uke. Etter at vedlikeholdsdosen av Prednisolon er funnet, kan pasienten gå til kontroll hver tredje måned. Både senkningsreaksjon og pasientens plager benyttes som uttrykk for sykdomsaktiviteten.

Hvordan er forløpet

Temporal arteritt er ikke forbundet med økt risiko for kreftsykdom eller lidelser i hjerte eller blodkar. Sykdommen gir heller ikke redusert levetid. Noen pasienter kan imidlertid utvikle alvorlige sykdomskomplikasjoner som synsforstyrrelse, blindhet, utposing av hovedpulsåren, hjerneslag, samt bivirkninger av Prednisolon.

Å leve med sykdommen

Kontakt lege hvis man merker at synet blir endret, får økende hodepine, smerter i magen eller mer sykdomsfølelse. Videre ved tungpust, feber og tegn på infeksjon.