Bekhterevs sykdom  

Årsak

Vi kjenner ikke årsaken til Bekhterevs sykdom. Vi vet imidlertid at det ikke finnes bakterier i de betente leddene og at sykdommen ikke er smittsom. Noen har funnet betennelsesforandringer i tarmsystemet og hevder at bakterieinfeksjoner her kan starte en prosess som fører til utvikling av Bekhterevs sykdom. Foreløpig er dette uklart.

Selv om det foreligger en klar sammenheng mellom den arvelige faktoren HLA-B27 og Bekhterevs sykdom, er sykdommen ikke egentlig arvelig. Man arver ikke sykdommen fra hverken foreldre eller besteforeldre, men derimot den arvelige disposisjonen.

Det er viktig merke seg at over 90% av bærere av egenskapen HLA B27 ikke får Bekhterevs sykdom. Barn av foreldre med Bekhterevs sykdom har nesten alle HLA-B27 uten at de dermed har noen særlig økt risiko for sykdomsutvikling.

Symptomer og sykdomstegn

Bekhterevs sykdom begynner nesten alltid i relativt ung alder (0-45 år). Det vanligste er smerter og stivhet i lenderygg, av og til i hele ryggsøylen. Stivheten er verst om morgenen og/eller etter man har ligget eller sittet lenge. Ofte bedrer plagene seg når man har vært i aktivitet en stund.

Brystkassen kan også hos noen føles stiv og trang. Mange føler at de ikke får trukket pusten skikkelig.

Hos omtrent en tiendedel kan enkelte ledd bli betente og hovne opp (artritt). Først og fremst gjelder dette knærne, men også andre ledd kan angripes. Leddbetennelse i hofteledd kan gi betydelig funksjonstap.

Hos noen pasienter kan leddet mellom første og annen nakkevirvel angripes av betennelse (atlantoaksial dislokasjon). Dette kan i noen sjeldne tilfeller skape plassproblemer for ryggmargen og dens nervegrener.

Ved betydelig bakoverbøy kan virvlene forskyves og akutt avklemming av ryggmargen oppstå. Denne komplikasjonen merkes ved prikninger utover armene, svak kraft i armene og i verste fall lammelser. Slike uhell har skjedd både under manuell terapi og under narkose. Ved enhver kontakt med helsepersonell bør du alltid opplyse om at du har Bekhterevs sykdom.

En firedel av pasientene opplever betennelse av regnbuehinnen i øyet. Dette arter seg ved at øyet blir vondt, rødt og det er ofte plagsomt å se mot skarpt lys.

Omkring 5% av pasientene får komplikasjoner fra hjerte eller nyrer.

I nyrene kan det felles ut et stoff (amyloidose) som nedsetter nyrefunksjonen. Dette oppdages ved å påvise økte mengder eggehvite i urinen. Sannsynligvis skyldes dette selve betennelsesprosessen da også mange andre betennelsesaktige sykdommer har en slik komplikasjon.

I hjertet kan ledningssystemet angripes og hjerteblokk oppstå. Dette utvikles svært langsomt og kan påvises ved regelmessige EKG kontroller. En annen komplikasjon fra hjertet er svikt i hjerteklaffene (aortaklaffen), hvilket også utvikles svært langsomt. Det påvises ved at legen lytter på hjertet, og behandlingen er hos mange pasienter operasjon med utskiftning av hjerteklaffen.

Svangerskap hos Bekhterev pasienter er ikke forbundet med spesiell risiko for verken mor eller barn. Bruk av medikamenter under svangerskap er likevel problematisk og lege bør alltid kontaktes før medikamenter brukes.

Utredning og undersøkelser

Bekhterevs sykdom utvikles som regel gradvis og det bevegeligheten i ryggen blir etter hvert redusert. Legen vil derfor gjøre gjentatte målinger av ryggbevegeligheten, og avtakende bevegelighet vil kunne gi mistanke om utvikling av Bekhterevs sykdom.

Måling av bevegeligheten i korsryggen utføres ved en Schobers test, mens måling av hele ryggens bevegelighet krever bruk av et instrument som kalles Spondylometer.

Måling av brystkassens bevegelighet kalles Toraksekskursjon. Disse metodene kan også brukes for å følge sykdomsutviklingen.

Vanlige har liten verdi i diagnostikken av Bekhterevs sykdom. Noen pasienter har høy senkning, mens de fleste har normale verdier.

HLA B27 bestemmes ved en blodprøve, men en positiv test er ikke bevis for at man har Bekhterevs sykdom. Imidlertid vil en negativ test svekke sannsynligheten for diagnosen Bekhterevs sykdom i vesentlig grad.

Hvordan stilles diagnosen?

Endelig diagnose får man ved å påvise røntgenforandringer i leddene mellom ryggsøylen og bekkenet (sitteknokene eller iliosakralleddene).

Magnettomografi (MR) kan vise forandringer tidligere i sykdomsforløpet enn ved tradisjonell røntgenundersøkelse. Computertomografi (CT) kan vise sikre forandringer der hvor røntgenfunnene skaper tvil, men er mindre velegnet enn MR når det gjelder å påvise de tidligste forandringene.

Det kan imidlertid gå fra ett til fem år før slike typiske forandringer kan ses ved hjelp av billeddiagnostikk (røntgen, CT eller MR), og i denne perioden kan man bare stille en foreløpig og usikker diagnose.

Medisinsk behandling

De fleste pasienter med Bekhterevs sykdom er såpass plaget med stivhet og smerter at fysisk aktivitet alene ikke er tilstrekkelig for å lindre plagene. Dessverre foreligger det per i dag ikke helbredende behandling, og alle medikamenter som anvendes i dag har kun effekt på plagene, og ikke på selve sykdomsprosessen.

Betennelsesdempende medikamenter har i mange år representert basisbehandlingen ved Bekhterevs sykdom. Disse medikamentene reduserer smerte og stivhet ved å hemme betennelsen. 

Disse medikamentene skal brukes i perioder hvor man plages av smerter og stivhet, mens man derimot i gode sykdomsfaser reduserer medisinforbruket mest mulig.

Enkelte pasienter, spesielt i årene rett etter sykdomsstart, har nytte av medikamentet Salazopyrin. Dette medikamentet virker først etter uker til måneders bruk, og kan derfor ikke nyttes som smertestillende. Man mener at Salazopyrin kan påvirke selve sykdomsprosessen ved Bekhterevs sykdom.

Hos pasienter med svært aktiv sykdom eller som ikke oppnår tilfredsstillende effekt av de nevnte medikamenter, benyttes de nye Tumor Nekrose faktor alfa (TNF-alfa) hemmerne; Remicade, Enbrel og Humira. Disse er spesielt nyttige hos pasienter med leddbetennelser.

Tverrfaglig behandling

Fysioterapi og trening spiller en sentral rolle i behandlingen av Bekhterevs sykdom. Fysioterapeuten kan lære pasienten hensiktsmessige øvelser og legge opp et fornuftig treningsopplegg.

Det viktigste er at pasienten selv gjør aktive øvelser daglig og generell trening har dokumentert effekt på smerter og stivhet. En sjelden gang er det behov for tekniske hjelpemidler og her kan ergoterapeut bistå. Sosionom kan informere om trygderettigheter ved Bekhterevs sykdom.

Oppfølging

Det er viktig at alle pasienter får fast kontroll hos revmatolog foruten oppfølging hos sin fastlege. Kontroll årlig eller hvert annet år hos revmatolog er tilfredsstillende. Hos fastlegen bør det årlig gjøres urin- og hjerteundersøkelse.

Prognose og forløp

Bekhterevs sykdom har ingen innvirkning på levealder.

Over halvparten av pasientene kan fungere i arbeidslivet frem til pensjonsalderen. Imidlertid vil en del måtte skifte yrke på grunn av plagene. Yrker som krever at man sitter eller står lenge i samme stilling passer dårlig. Likeledes vil yrker som medfører store fysiske belastninger være lite egnet for de som har Bekhterevs sykdom.

Omkring 10% får alvorlig sykdom med total avstivning av ryggen, betennelse i hofteledd og alvorlig angrep på nakkevirvlenes ledd. Sykdommen er kronisk, men svinger i aktivitet.

Kontaktpersoner

Mer informasjon kan du få ved henvendelse til lege eller sykepleier ved Revmatologisk Avdeling, Rikshospitalet.