Klikk på kroppen:

Epilepsi

Epilepsi er en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdommer som alle har gjentatte epileptiske anfall som fellesnevner. Epileptiske anfall er på samme måte som smerte eller feber, bare et symptom. Anfallene kommer som oftest plutselig og uventet. Snaut én prosent av Norges befolkning har epilepsi.

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forstyrrelse av hjernens normale funksjon. Forstyrrelsen går som regel over av seg selv. De normale elektriske signalene mellom hjernecellene forstyrres av unormale elektriske utladninger som kalles epileptisk aktivitet. Partielle epileptiske anfall starter lokalt, men den epileptiske aktiviteten kan spres til større områder eller til hele hjernen. Ved generaliserte epileptiske anfall oppstår den unormale elektriske aktiviteten i begge hjernehalvdeler samtidig.
Les mer om Epilepsi >>

Hvilke symptomer har sykdommen?

Epileptisk anfall kan arte seg veldig forskjellig avhengig av hvor i hjernen den epileptiske aktiviteten utspiller seg.

Når det er epileptisk aktivitet i begge hjernehalvdeler samtidig, er bevisstheten vanligvis påvirket. Den anfallsformen som folk flest forbinder med epilepsi, er de store krampeanfallene, som på fagspråket blir kalt GTK-anfall (generaliserte tonisk-kloniske anfall). Man mister bevisstheten, stivner, slutter å puste og faller hvis man står. Deretter kommer det rykninger i armer og ben. Anfallet er som oftest over i løpet av to minutter. Det er ikke uvanlig å bite seg i tungen under anfallet, og det kan komme ufrivillig urin eller avføring.

Absenser er en annen generalisert anfallstype. De arter seg som korte episoder, vanligvis av få sekunders varighet, der man stopper opp med det man holder på med og blir fjern i blikket. Myoklonier er betegnelsen på svært korte, ufrivillige rykk i kroppen eller armene.

Når den epileptiske aktiviteten holder seg til et begrenset område av hjernebarken, er man vanligvis ved bevissthet.. Eksempler på slike anfall kan være rykning i en hånd, en føleforstyrrelse i benet, en underlig smak, lukt eller et sug i magen. Noen får angst. Vedkommende kan følge med på det som skjer og forsette en samtale.

Av og til kan en slik lokal epileptisk aktivitet spre seg til større områder og over til den andre hjernehalvdelen. Dette gir som regel anfall med nedsatt bevissthet. Vedkommende blir fraværende og stopper å snakke. Noen begynner å fomle med ting, gjentar det de holder på med eller de reiser seg og går planløst rundt. Noen begynner å tygge, fukte leppene eller svelge.

Hva forårsaker sykdommen?

Det er mange årsaker til epilepsi. Hos ca 2/3-deler er det ikke mulig å påvise noen bestemt årsak. Årsakene kan skyldes mikroskopiske avvik som er for små til å synes på billedundersøkelser.

Hos 1/3-del av pasienter med epilepsi kan man påvise en sannsynlig årsak til anfallene. Alle skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken, gir økt risiko for epilepsi. Den vanligste årsaken er hjerneslag. Andre årsaker er utviklingsforstyrrelser, hodeskader, svulster og infeksjoner.

Det antas at genetiske faktorer har betydning ved de fleste epilepsiformer, men det er bare ved noen få epilepsiformer der man har påvist den genetiske feilen.

Hvordan stilles diagnosen?

Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En god og nøyaktig sykehistorie fra pasient og pårørende er det viktigste i utredningen av epilepsi.

Alle pasienter som mistenkes for å ha epilepsi, henvises til EEG-undersøkelse. Ved en EEG-undersøkelse måles den elektriske aktiviteten til hjernecellene ved hjelp av små elektroder som klistres til hodebunnen. Slik kan man registrere en eventuell epileptisk aktivitet.

Det gjøres også rutinemessig billedundersøkelser av hjernen. Dette gjøres for å se om man kan finne årsaken til epilepsien. CT og MR er undersøkelser der man tar snittbilder av hjernen i ulike plan.

Hvordan behandles sykdommen?

Endring av levesettet

Forskjellige forhold som søvnmangel, lite mat, stress, alkohol og at man glemmer å ta medisinene kan utløse epileptiske anfall hos enkelte personer. Å bedre den fysiske formen kan bidra til at enkelte får færre anfall. Det er derfor mulig å forebygge anfall ved en regelmessig og sunn livsstil.

Diett

Spesielt fettrik diett, såkalt ketogen diett, kan ha god effekt i noen tilfeller. Mer om ketogen diett..

Medisiner

Det er vanlig å behandle epilepsi med medisiner, såkalte antiepileptika. Mer om medisinsk behandling av epilepsi..

Operasjon

Personer som ikke har tilfredsstillende effekt av medisiner bør vurderes om de kan opereres. Forutsetningen er at man klarer å påvise det anfallsgivende området i hjernen. Dette området blir fjernet av kirurgene. Operasjonsresultatene er svært gode idet 60-70% blir anfallsfrie.

Mer om epilepsioperasjon hos barn..

Mer om epilepsioperasjon hos voksne..

Vagusnervestimulator

Ved denne behandlingsformen opereres det inn en liten stimulator på brystet under kravebenet. En ledning føres under huden opp til halsen og festes rundt vagusnerven. Ved hjelp av stimulatoren, sendes pulser med strøm opp til hjernen via vagusnerven. Personer som har fått en slik stimulator vil kunne få færre og/eller lettere anfall. Mer om vagusnervestimulator..

Hvordan er forløpet?

Med dagens medisiner blir ca. 70 prosent av epilepsipasientene anfallsfrie.
Blant de 30 prosent som har liten eller ingen effekt av medisinene, kan noen opereres med vellykket resultat. Selv om ikke alle blir helt anfallsfrie, klarer de fleste seg bra. De kan ta vanlig utdannelse og delta i arbeidslivet på lik linje med andre.