Brystkreft  

Symptomer på brystkreft

• Knute/kul/fast område som kan kjennes i brystet eller armhulen
• Brystvorten endrer seg slik at den trekker seg innover eller peker i annen retning
• Eksemlignende forandringer på eller rundt brystvorten
• Appelsinhud på brystet (rød, hoven hud med forstørrede porer)
• Sår på huden over brystet
• Blodblandet eller klar væske fra brystvorten

Hva forårsaker sykdommen?

Det er ikke en enkel årsak til brystkreft. Arv er en faktor som forårsaker ca. 5 % av alle nye brystkrefttilfeller. Det er beskrevet diverse gener som er direkte involvert i kreftprosessen. De viktigste er BRCA 1 og 2 (BReast CAncergenene 1 og 2).

Lav alder ved første menstruasjon og høy alder ved siste menstruasjon, ung alder ved første fødsel og mange fødsler er alle velkjente faktorer som gir lavere risiko for brystkreft.

Bruk av hormoner som p-piller og substitusjonsbehandling med hormoner ved overgangsalder (klimakteriet) innebærer en viss risiko for brystkreft. Risikoen avtar imidlertid raskt og er helt borte i løpet av noen år etter at bruken er avsluttet.

Andre viktige forhold er knyttet til kosthold og mosjon. Mens frukt og grønnsaker synes å beskytte mot brystkreft, øker alkohol (selv i moderate mengder) og mat med høyt innhold av fett (særlig mettet fett) risikoen. Fysisk aktivitet synes å beskytte mot brystkreft.

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Hver år får ca.2500 kvinner diagnosen i Norge. Den utgjør om lag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. Dette betyr at hver 11. kvinne vil utvikle sykdommen. En sjelden gang rammer brystkreft også menn. Forekomsten av brystkreft er økende.

Hvordan behandles sykdommen?

Ved brystkreft, som ved mange andre krefttilstander, vil mulighetene for effektiv behandling være avhengig av stadium på diagnose tidspunktet. Dette henger først og fremst sammen med at de tilgjengelige behandlingsmuligheter ved fjernspredning (cellegifter og hormonbehandling) vanligvis er mindre effektive enn de behandlingsformer vi har ved lokalisert sykdom.

Kirurgisk behandling av brystkreft omfatter fjerning av svulstvevet med god margin til friskt vev. Under operasjonen tas som oftest prøve av lymfeknutene i armhulen (sentinel node/ vaktpost lymfeknute diagnostikk) for å undersøke om det er spredning dit.

Cellegift gis som tilleggsbehandling etter kirurgi for å redusere risiko for tilbakefall. Kvinner med store svulster (over 5 cm) får vanligvis cellegiftkurer før operasjon. Cellegift virker overalt i kroppen og er en viktig behandling også ved spredning av brystkreft.

Strålebehandling benyttes for å redusere risikoen for tilbakefall. Behandling gis:

• etter brystbevarende operasjon for å forhindre eventuelt senere tilbakefall i brystet.
• ved spredning til armhulen
• av og til mot brystveggen etter at brystet er fjernet

Strålebehandling kan også være effektiv behandling ved spredning fra brystkreft, særlig ved spredning til skjelett og hjerne.

Hormonbehandling gis som tilleggsbehandling for å redusere risiko for tilbakefall.

Dersom du ønsker å lese mer, er det mulighet å gå inn på sidene til oncolex og norsk bryst cancer gruppes (nbcg), men dette er sider som primært er beregnet for helsepersonell.

Hvordan er forløpet?

Det har vært en økende forekomst av brystkreft i Norge i løpet av de siste tiårene; fra 1 000 tilfeller i 1958 til vel 2 800 i 2007. Dette betyr at hver 11. norske kvinne vil få brystkreft. Dødeligheten er imidlertid betydelig redusert.

I likhet med de fleste kreftformer øker risikoen med økende alder. De fleste som får sykdommen er mellom 50 og 69 år, men det er fordi flere lever i denne aldersgruppen enn i høyere aldersgrupper hvor andre dødsårsaker gjør seg gjeldende. Økningen av brystkrefttilfeller i vårt land kan ikke forklares med at stadig flere blir eldre.