Prostatakreft  

Prostatakreft rammer over 3000 menn hvert år og utgjør ca. 25 prosent av alle krefttilfeller hos menn. Hyppigheten stiger med alderen og forekommer sjelden blant menn under 50 år.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen kreftspesifikke symptomer. Først når kreftsvulsten påvirker urinavløpet, vil man få lokale symptomer. Følgende symptomer kan oppstå ved prostatakreft:

• Hyppig vannlating
• Tynn og svak urinstråle
• Vanskeligheter med å tømme blæren
• Blod i urinen
• Blodmangel
• Tretthet og vekttap
• Smerter i rygg og skjelett

Hva forårsaker sykdommen?

Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår. Alder og arv, hormoner, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Hvordan stilles diagnosen?

Måling av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum (blodprøve). Den vanligste årsaken til at prostatakreft blir påvist i dag, er at nivået av PSA i serum i blodet er forhøyet. PSA er normalt påvisbart i små konsentrasjoner i serum hos menn i kjønnsmoden alder. Normalt vil PSA-nivået i serum være svært lavt, men øker ved sykdommer i prostata.

PSA er ingen kreftmarkør i vanlig forstand, men de fleste ondartede (maligne) prostataceller produserer også PSA, og det fører til økt "lekkasje" av PSA til serum. Ved måling av PSA-nivået i serum er det i dag relativt enkelt å diagnostisere prostatakreft tidlig, det vil si før kliniske symptomer opptrer.

PSA-nivået kan ikke alene gi legen nok informasjon til å skille godartete (benigne) tilstander fra kreft, men resultatet av målingen kan brukes som en indikasjon på om andre undersøkelser bør gjøres. Ved PSA-måling med forhøyede verdier på menn over 50 år, anbefales det at pasienten henvises til urolog for videre utredning.

Digital rektal eksplorasjon (DRE)

Legen palperer (berører) prostata for å vurdere bl.a. størrelse. Prostatakreft i tidlig stadium kan ikke palperes.

Annen diagnostikk ved mistanke om prostatakreft:

• Ultralyd
• Biopsi
• Skjelettundersøkelse (skjelettscintigrafi)
• Røntgen thorax 
• Ytterligere billeddiagnostikk 
• Bekkenglandelstaging

Hvordan behandles sykdommen?

Prostatakreft utvikler seg på ulikt vis fra pasient til pasient, men i de fleste tilfeller er det en "snill" form for kreft, slik at pasienten kan helbredes eller sykdommen holdes i sjakk gjennom mange år. Det finnes ingen tunge vitenskapelige studier som viser at behandling av prostatakreft øker totaloverlevelsen, sykdomsfri overlevelse eller bedrer livskvaliteten. Hvilken behandlingsform som velges, varierer mellom land, sykehus og spesialister.

Det finnes mange behandlingsressurser som kan settes inn mot prostatakreft, ofte er behandlingen en kombinasjon av ulike behandlingstyper. De vanligste behandlingsformene ved prostatakreft er:

Kirurgi

Når kreften ikke har spredt seg kan kirurgi være aktuelt. Vanligvis fjernes hele prostatakjertelen sammen med omkringliggende vev som sædblæren. Kirurgi kan også være aktuelt for å lindre smerter, bl.a. i de tilfeller hvor svulsten gjør det vanskelig å tømme urinblæren.

Strålebehandling

Strålebehandling mot prostata kan gis på forskjellige måter, enten som stråling mot prostata fra en ekstern (utvendig) kilde eller i kombinasjon med radioaktive kilder som plasseres inne i selve prostatakjertelen (brachyterapi). Strålebehandling kan gis både i helbredende og lindrende hensikt, avhengig av om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen eller ikke.

Hormonbehandling

De fleste typer prostatakreft er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg. Man kan derfor holde sykdomsutviklingen i sjakk ved å stoppe kroppens produksjon av testosteron, eller ved å blokkere testosteronets virkning på kreftcellene.

Cellegift

Cellegift (kjemoterapi, cytostatika) brukes ved spredning når hormonbehandlingen har sviktet. (sjelden aktuelt - og da bare for yngre pasienter - fordi de cellegifter som finnes i dag ofte har liten effekt på prostatakreft.) Hvis cellegift brukes er det først og fremst for å lindre plager, men behandlingen kan også bremse sykdomsutviklingen noe.

Vente og se (eller aktiv overvåkning)

Når svulsten er liten og ikke har spredt seg, kan man også vurdere å ikke behandle kreften. Bivirkningene av behandlingen kan ofte være mer ubehagelige enn kreftsymptomene, og hvis pasienten er rundt sytti år eller eldre, er det ikke sikkert at sykdommen gir alvorlige plager innenfor hans levetid.

Det beste kan da være om kreften forblir ubehandlet eller at den behandles når det er tegn til at sykdommen utvikler seg raskere. Strategien forutsetter at sykdommen holdes under nøye oppsikt ved regelmessige kontroller hos legen.

Hvordan er forløpet?

Det naturlige forløpet for ubehandlet prostatakreft er lokal vekst uten noen symptomer. Etter en tid (ofte flere år) gir sykdommen lokale plager, enten på grunn av størrelsen eller ved at den vokser inn i området rundt prostataen eller omliggende organer. I prinsippet kan alle typer prostatakreft spre seg til lymfeknuter og eventuelt videre til skjelettet eller andre organer. Tidsforløpet for en slik utvikling er helt avhengig av tumortypen.

Etter behandling, uansett behandlingstype, overlever 80 % av pasientene med organlokalisert sykdom de første fem årene. Det tilsvarende tall er cirka 75 % for pasienter med lokalavansert sykdom. Gjennomsnittlig overlevelse for pasienter med fjernmetastaser ved diagnosetidspunktet er tre år, men her har også tumortypen betydning.

Navn på spesialister:

Nils Kristian Raabe, Gunnar Tafjord og Wolfgang Lilleby

Forfatter

Skrevet av: Åslaug Helland
Godkjent av: Gunnar Tafjord
Godkjent dato: 26.10.2007
Tilhørighet: Onkologisk avd. Kreftklinikken