Fødeepidural/fødespinal

Hvorfor gjennomføres den?

Ca 50 % av de førstegangsfødende får fødeepidural/fødespinal. Andre- eller fleregangsfødende har som regel kortere fødsler og klarer seg ofte uten bedøvelse. Ofte er det jordmor som anbefaler den fødende å få dette, men kvinnen selv kan også be om det.

Om denne behandlingen kan gis og når i fødselen dette bør skje er alltid et samarbeid mellom jordmor, anestesilegen og den fødende. Av og til er det medisinske grunner til å anbefale ryggbedøvelse, som ved tvillingfødsel, seteleie eller svangerskapsforgiftning (pre-eklampsi). Hvis forhold ved fødselen gir grunn å mistenke at keisersnitt kan bli aktuelt bør den fødende ha epidural fordi bedøvelsen kan benyttes under operasjonen etter en ekstra dose bedøvelsesmiddel.

Hvordan foregår behandlingen?

Anestesilege legger bedøvelsen. Om det er best at du sitter eller ligger på siden når ryggbedøvelsen legges avgjør legen. Huden vaskes med sprit, bedøves med vanlig lokalbedøvelse før epiduralnålen føres på plass. Det er viktig at du er rolig når dette gjennomføres og man må derfor utnytte pausene mellom riene.

Gjør det vondt?

Det medfører noe smerter å få lokalbedøvelse og innføring av epiduralnålen føles som et press inne i ryggen. Enkelte ganger vil man komme nær nerver med nålen noe som gir en kortvarig, lynende smerte ned i baken, låret eller foten ("enkemannsstøt").

Etter at bedøvelsen er satt kan det gå opp til 20 minutter før man merker effekt og i første omgang vil riene oppleves kortere, etter hvert også mindre smertefulle. Målet med behandlingen er å redusere smerteintensiteten, ikke å gi smertefrihet.

Hvor lenge varer behandlingen?

Denne behandlingen varer til fødselen er over. Da stoppes tilførselen av medisin fra pumpen og normal følelse kommer tilbake i løpet av 1-2 timer.

Hva skjer etterpå?

Du observeres på fødeavdelingen og flyttes deretter til barselavdelingen.

Risikofaktorer:

Smertelindring med epidural/spinal under fødsel er en trygg behandling. Man regner med at fødselen kan forlenges noe. Men en god epidural kan også forkorte en ellers langvarig og smertefull fødsel. Epidural øker ikke risiko for keisersnitt, men det kan øke muligheten for at barnet må hjelpes ut av fødselslegen.

Kan man bli lam av å få ryggbedøvelse?

Lammelse etter ryggbedøvelse kan forekomme og har da sammenheng med at det har oppstått en blødning inne i ryggen, såkalt hematom. Hos fødende er risikoen for dette omkring 1 gang for hver 200 000 ryggbedøvelser.

Dette har oppstått hos kvinner som også hadde svangerskapsforgiftning samt i tillegg økt blødningstendens på grunn av for få blodplater. Antall blodplater skal derfor alltid kontrolleres (blodprøve) før fødende med svangerskapsforgiftning får fødeepidural. En slik blødning gir smerter og lammelse, men lammelsen er ikke varig hvis blødningen opereres bort innen 8-10 timer.

Mulige bivirkninger - hvordan håndterer man dem?

Fødeepidural kan føre til blodtrykksfall, skjelvinger, hudkløe, problemer med å tømme urinblæren og redusert muskelstyrke i beina. Dette er forbigående bivirkninger som blir borte når bedøvelsen er stoppet. Hudkløen kan være plagsom, men det er sjelden så uttalt at den trenger behandling. Det er viktig at man passer på at urinblæren tømmes. Hvis blæretømmingen ikke fungerer bør man legge inn kateter.

Stillingsavhengig hodepine, hodepine i sittende eller stående stilling, er en sjelden bivirkning (< 1%) av fødeepidural/spinal. Dette kan skyldes lekkasje av spinalvæske. Hvis du og/eller jordmor/gynekolog mistenker at dette kan ha sammenheng med ryggbedøvelsen skal anestesilege kontaktes for vurdering. Slik lekkasjehodepine kan behandles med det som kalles epidural blodlapp.

Forholdsregler man må ta

Vær oppmerksom på at bena kan være svakere når du skal opp å gå og sørg derfor for å ha hjelp i nærheten.

Oppfølging

Etter at epidural/spinal er lagt skal jordmor måle blodtrykket noen ganger og det kan være behov for intravenøs væsketilførsel hvis blodtrykket faller. Justeringer av epiduralen underveis er også et jordmoransvar, og skjer i samarbeid med den fødende. Det vil nesten alltid være behov for justeringer både opp og ned etter som smertene endrer seg gjennom fødselen.

Kontaktperson

Leiv Arne Rosseland, overlege Anestesi- og intensivklinkken, seksjon Kvinneklinikken

Forfatter

Skrevet av: overlege Leiv Arne Rosseland
Godkjent av: Øyvind Skraastad
Godkjent dato: 23.01.2009
Tilhørighet : Anestesi- og intensivklinikken, Rikshospitalet