Strålebehandling

Hva er strålebehandling

Ved strålebehandling brukes ioniserende stråling. Ioniserende stråling kan blant annet være 'bølgestråling' (slik som radiobølger) med meget høy energi og gjennomtrengningsevne. Strålingen kan enten gis ved å plassere en strålekilde i eller nær svulsten (brakyterapi), eller ved å bruke en behandlingsmaskin som sender strålingen inn i kroppen (ekstern terapi). Ved bestråling absorberes strålingen i kroppen, og det settes i gang prosesser som fører til at kreftcellene dør.

Friskt vev har større toleranse for stråling enn svulstvev og har dermed bedre evne til å reparere de skadene som stråling medfører. Strålebehandling utnytter med andre ord en svakhet i kreftcellene som gjør at disse selektivt dør. Ved å dele opp den totale stråledosen i små fraksjonsdoser kan denne effekten forsterkes ved at friskt vev får tid til reparasjon mellom hver behandling. Dette medfører at pasienten i de fleste tilfeller møter til daglig strålebehandling (normalt ikke lørdag og søndag) gjennom mange uker. Ved Kreftklinikken er det gjennomsnittlige antall strålebehandlinger per pasient rundt 20.

Før strålebehandling gjøres en totalvurdering av pasienten. Faktorer som bestemmer valget av behandlingsopplegg kan være type kreftsvulst, om siktemålet for behandlingen er helbredelse eller lindring, eller om strålebehandlingen er kombinert med for eksempel cellegift. Strålefeltene vil deretter tilpasses sykdomsutbredelsen til den enkelte pasient, slik at unødvendig bestråling av friskt vev unngås. En god planlegging må ligge til grunn for en god behandling, og det stilles høye krav til nøyaktighet i planlegging og gjennomføring av strålebehandling. Nedenfor presenteres en mer detaljert beskrivelse av prosedyrer knyttet til planlegging og gjennomføring av strålebehandling ved Kreftklinikken. Hvilke prosedyrer den enkelte pasient må gjennomføre, avhenger av sykdomsbildet. Pasienter som mottar strålebehandling ved Kreftklinikken, vil få individuell informasjon og oppfølging.

Hvordan foregår strålebehandlingen ved ekstern terapi

Planlegging

Behandlingsplanleggingen gjøres normalt bare en gang for hver behandlingsserie en pasient skal motta, og er en meget viktig prosedyre for å sikre god kvalitet på behandlingen. Mange behandlingsopplegg benytter flere strålefelt i en 'kryssildteknikk', slik at dosen fokuseres i svulsten og det friske vevet skånes.

Fiksering
I noen tilfeller er det nødvendig å immobilisere (fiksere) pasienten for å sikre at pasienten ligger i samme leie gjennom hele behandlingsserien. Det kan brukes forskjellige hjelpemidler til dette. For eksempel får pasienter som skal ha strålebehandling i hode-halsområdet tilpasset en maske som låses til behandlingsbordet. I andre tilfeller lages det spesielle avstøpninger av pasienten som vedkommende skal ligge i under behandlingen. Fiksering tar normalt rundt 15 minutter.

Innstilling av strålefelt
Formen på strålefeltet, eller strålefeltene, som benyttes til å levere den foreskrevne dosen til pasienten, bestemmes ut fra generelle forhold ved kreftsykdommen og individuelle forhold hos den enkelte pasient. Strålefeltene kan enten planlegges med computer-tomografi (CT) eller med en simulator (se nedenfor).

CT-basert behandlingsplanlegging
Ofte er det nyttig å bruke CT (computer-tomografi) for å planlegge strålebehandlingen (virtuell simulering). CT er en type røntgenundersøkelse, som gir en presis, tredimensjonal fremstilling av området i pasienten som skal behandles. Under CT-undersøkelsen markeres referansepunkt på huden til pasienten. Punktene vil fungere som en rettledning når selve strålebehandling senere skal gjennomføres (se nedenfor). CT-bildene kan benyttes aktivt i behandlingsplanleggingen ved at legen tegner inn svulsten i bildene ved hjelp av et dataprogram.

I det samme programmet kan også kritisk friskt vev (for eksempel hjerte eller øyne) tegnes inn. Deretter kan inntegningene benyttes til bestemme formen på strålefeltene ved å ta hensyn til sykdomsutbredelsen og det omkringliggende friske vev. Dataprogrammet beregner til slutt dosene fra den planlagte behandlingen, og dette kan brukes til å vurdere om behandlingen blir som ønsket.

Simulator
En simulator er et røntgenapparat som ligner en behandlingsmaskin, der en tenkt behandling kan planlegges og simuleres. Hvis pasienten er CT-planlagt (se ovenfor), er formen på strålefeltene allerede bestemt og simulatoren benyttes kun til kontroll og til å markere strålefeltene på pasienten.

Hvis pasienten ikke er CT-planlagt vil legen ved røntgengjennomlysning av pasienten bestemme områdene av pasienten som skal behandles, hvilket avgjør formen på strålefeltene. Feltene markeres deretter på pasientens hud.

Behandling

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Pasienten legges opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Selve bestrålingen medfører ingen smerte. Som regel varer innstilling og behandling 10 til 20 minutter.

Under selve bestrålingen blir pasienten overvåket via en TV-skjerm av personalet. For øvrig vil pasienter som får strålebehandling overhodet ikke representere noen strålefare for omgivelsene, og kan derfor omgås andre - også barn og gravide - akkurat som før.

Kvalitetskontroll
Kreftklinikken legger stor vekt på å kvalitetssikre den behandlingen pasienten mottar. Før behandlingen starter vil flere fagpersoner, uavhengig av hverandre, ha godkjent behandlingsopplegget. Et datasystem overvåker og registrerer alle aktiviteter knyttet til strålebehandlingen.

Forskjellige kontroller foretas mens pasienten er til behandling. Ved hjelp av et lasersystem sjekkes pasientens posisjonering i forhold til strålefeltene. Man tar røntgenbilder av pasienten i behandlingsleiet, som kan sammenliknes med bilder tatt under planleggingen. Det foretas også dosemålinger på pasientens hud (in vivo dosimetri) for å sjekke at doseringen er korrekt.

Hvordan foregår strålebehandlingen ved brakyterapi

Planlegging

Behandlingsplanleggingen skjer rett før hver enkelt behandling. Avhengig av sykdom og foreskrevet behandling kan man benytte forskjellige typer avbildningsteknikker, slik som ultralyd og CT, for å lokalisere behandlingsområdet før behandlingstart. Før selve behandlingen starter må man sette på plass utstyr som er nødvendig for å få strålekilden inn i kroppen (for eksempel sonder eller nåler).

CT-basert behandlingsplanlegging
CT-bilder kan benyttes aktivt i brakyterapiplanleggingen på samme måte som for ekstern stråleterapi (se ovenfor). Inntegningene av svulst og kritisk friskt vev i bildene benyttes til å bestemme hvor strålekilden skal plasseres i kroppen, slik at kun svulsten får høye doser.

Ultralyd-basert behandlingsplanlegging
Ved enkelte typer behandlinger benyttes ultralydavbildning til å veilede plasseringen av nåler som brukes til å føre strålekilden inn til det ønskede området.

Behandling

Selve behandlingen foregår i egne spesialrom med utstyr til strålekildehåndtering. En enkelt radioaktiv strålekilde føres gjennom en tube og inn kroppen via for eksempel sonder eller nåler. Kilden beveger seg deretter inn til planlagte posisjoner i pasienten der den blir liggende til tilstrekkelig dose er gitt. Kildeposisjonene bestemmes individuelt for hver enkelt pasient. Når behandlingen er ferdig trekkes strålekilden ut av kroppen.