Rikshospitalet er det eneste sykehuset i Norge som utfører organtransplantasjon. Fra avdød giver kan hjerte, lunger, lever, bukspyttkjertel og nyrer benyttes til organtransplantasjon. Hvilke organer som blir brukt fra den enkelte giver vurderes ut fra organfunksjonen i hvert enkelt tilfelle. Det er 28 norske sykehus som er godkjente donorsykehus og kan gjennomføre organdonasjon fra avdød giver. I Norge blir mellom 320 og 360 personer transplantert hvert år. De fleste blir transplantert med organer fra avdød giver, mens mellom 80 og 90 personer får nyre fra levende giver.
Vakthavende transplantasjonskoordinator treffes på telefon 23 07 00 00
For mer informasjon, se vedlagte Donorprotokoll.
Tilgjengelig 24 timer i døgnet
De fem transplantasjonskoordinatorene ved Rikshospitalet har en sentral rolle i kontakten mellom de 28 donorsykehusene og transplantasjonsteamet på Rikshospitalet. De koordinerer og tilrettelegger gjennomføringen av en organdonasjon. De er ansatt ved Kirurgisk klinikk hvor det utføres transplantasjon av lever, bukspyttkjertel og nyrer, men er også ansvarlige ved hjerte- og lungedonasjon. Vakthavende transplantasjonskoordinator har døgnvakt og er tilgjengelig via Rikshospitalets sentralbord 24 timer i døgnet.
Når et donorsykehus har en mulig organgiver er transplantasjonskoordinator første kontakt. De mottar meldingen og samler inn medisinske data som har betydning for vurderingen av hvilke organer som kan benyttes som transplantater. Opplysningene videreformidles til vakthavende transplantasjonskirurg som gjør en medisinsk vurdering og godkjenner evt. organene for donasjon.
Ved første kontakt ønskes følgende opplysninger:
- Blodgruppe - Alder - Kjønn
- Høyde - Vekt - Omkrets brystkasse
- Aktuell sykdom/skade - tidspunkt, bryst / bukskade, sirkulasjonsstans, intuberingstidspunkt
- Forløp etter innleggelsen
- Tidligere sykdommer av betydning for organfunksjon. Annen relevant anamnese
- røykevaner, infeksjoner, hypertensjon, medikamenter - Nyre- og leverfunksjonsprøver, rtg. thoraks, blodgass, urin stix og urin mikro
Donorsykehuset sender deretter blodprøver for blodgruppe- og vevstyping til Immunologisk Institutt ved Rikshospitalet. Resultatet av typingen vil blant annet være avgjørende for hvem som får tilbud om å bli transplantert.
Donasjonsprosessen
En mulig organgiver er en person som dør av en erkjent hjerneskade eller - sykdom som medfører opphevet blodsirkulasjon i hjernen. Hjerte - og åndedrettsfunksjonen opprettholdes ved hjelp av respirator og medikamenter etter at pasienten er død. Det er en krevende prosess for intensivpersonalet som skal holde blodsirkulasjon og åndedrett i gang for å sikre best mulig organfunksjon.
Samtidig med intensivbehandling og diagnostikk skal personalet ivareta pasientens nærmeste. De holdes løpende informert om tilstanden, og de blir bedt om å gi samtykke til donasjon på vegne av den avdøde. Før donasjon kan gjennomføres, gjør man kliniske tester og røntgenundersøkelse for å påvise at det ikke er blodsirkulasjon i hjernen. I denne prosessen foregår det et nært samarbeid mellom donorsykehus og transplantasjonskoordinator. Transplantasjonsavdelingen og personalet som skal reise ut og hente organene blir oppdatert av transplantasjonskoordinator.
Gjennomføring av organdonasjon
Når døden er diagnostisert og de pårørende har gitt samtykke til donasjon på vegne av den avdøde, kan organdonasjon gjennomføres. Vakthavende transplantasjonskoordinator informerer transplantasjonskirurg som innkaller pasienter til transplantasjon.
Norge er et langstrakt land og ofte må donorteamet fra Rikshospitalet benytte fly for å komme frem til donorsykehuset. Transplantasjonskoordinator organiserer transporten ut til sykehuset. Når teamet er klart til å reise, gir transplantasjonskoordinator beskjed til behandlende lege på donorsykehuset om når de vil ankomme. Operasjonspersonalet på donorsykehuset gjør klar organgiveren på operasjonsstua, slik at man er klar til operasjon når teamet fra Rikshospitalet ankommer.
Ved ankomst har transplantasjonskoordinator ansvar for at alle nødvendige papirer er i orden, hjelpe operasjonsteamet i gang og gi fortløpende tilbakemelding til Rikshospitalet slik at blant annet tidspunkt for transplantasjon kan planlegges. Under organuttaket er koordinator praktisk tilrettelegger og administrator. Retur til Rikshospitalet må planlegges og organiseres slik at organene kommer frem uten forsinkelser.
Transplantasjon
Mens teamet er ute og henter organene, planlegges transplantasjonene på Rikshospitalet. De pasientene som har fått tilbud om organer, kommer til sykehuset og blir tatt imot på de ulike avdelingene. Det er mange forberedelser som må gjøres, og det blir foretatt en siste medisinsk vurdering og godkjenning før operasjonen. Når organene er ankommet Rikshospitalet, blir transplantasjonene gjennomført.
Etterarbeid
Når organdonasjon er gjennomført og pasientene har blitt transplantert, er transplantasjonskoordinator ansvarlig for registrering både i egen database og database tilknyttet Scandiatransplant, som er en nordisk sammenslutning for utveksling av organer (www.scandiatransplant.org). Transplantasjonskirurgene skriver et brev til personalet som var involvert i donasjonsprosessen for å takke for samarbeidet. Det blir også sendt et takkebrev til avdødes pårørende. Koordinatorene sørger for at dette blir sendt til den donoransvarlige legen på sykehuset som videreformidler det i en ettersamtale med de pårørende.
Oppfølging av levende givere av nyre
Å gi et organ til et medmenneske er en spesiell og dyrebar gave. Mange som har blitt transplantert beskriver det som å få et nytt liv. I Norge er det hvert år 80-90 levende givere av nyre. De er helt friske og for dem kan det være vanskelig å forestille seg på forhånd hvordan det er å bli operert.
Transplantasjonskoordinator snakker med giverne mens de er på Rikshospitalet og forbereder dem på hvordan det kan være å komme hjem. Koordinator ringer til dem 3-4 uker etter at de har kommet hjem for å høre hvordan det går med dem. I tillegg sender de ut oppfølgingsskjema ett og fem år etter donasjonen både til nyrelegen og til den som har vært giver. De opplysningene som kommer frem her blir bl.a. brukt til oppdatering av informasjonsbrosjyre til fremtidige levende givere av nyre, og til kvalitetssikring av donorprogrammet.
Andre arbeidsoppgaver
I tillegg til å være ansvarlige for koordinering og tilrettelegging i forbindelse med organdonasjon har transplantasjonskoordinatorene en rekke andre arbeidsoppgaver. De har sekretariatsfunksjon for Norsk ressursgruppe for organdonasjon (NOROD) og samarbeider med norske myndigheter. Forskningsprosjekter i forbindelse med organdonasjon og transplantasjon er avhengig av informasjon og koordinering.
De fleste høyskoler med videreutdanning for sykepleiere arrangerer temadager om organdonasjon og transplantasjon, og de engasjerer transplantasjonskoordinatorene som forelesere. Medisinerstudenter har lignende dager. I tillegg blir transplantasjonskoordinatorene invitert til å være med på medlemsmøter for pasientforeninger, faggrupper o.l.
Når en pasient blir satt på venteliste for transplantasjon av lever, hjerte og lunger, utarbeider transplantasjonskoordinatorene en transportplan i samarbeid med pasienten. Dette gjøres for å sikre at de ved innkalling til transplantasjon kommer seg til Rikshospitalet på raskest mulig måte.
I tillegg har Rikshospitalets transplantasjonskoordinatorer et nært samarbeid med transplantasjonskoordinatorene i de andre skandinaviske landene. Innen Scandiatransplant er det utarbeidet kriterier for utveksling av organer. Det er også samarbeid med andre transplantasjonsorganisasjoner i Europa, men ikke så nært som innen Skandinavia.
Forfatter: Käthe Meyer
Godkjent av Per Pfeffer og Tim Scholz
Godkjent dato: 27/11-2007
